Syng med den stemmen du har

Å synge og danse er noe av det kjekkeste jeg vet. Jeg syns det er vanskelig å høre på musikk uten å synge med eller uten å bevege på kroppen.

"Andrea, husk at du sitter på bussen, du vil ikke synge her! Da dummer du deg ut!"

Hvorfor er vi redde for å dumme oss ut? Hvorfor er vi redde for å være anderledes?

Normene i samfunnet tilsier at vi skal være som alle andre, vi skal ikke bli lagt merke til og vi skal følge alle trender. Skal vi synge, skal vi vær unormalt gode, vi skal helst ha en ekstraordinær stemme.

Men hvem bestemmer normene i samfunnet? Er ikke det alle oss? Er det ikke vi som er samfunnet, er det ikke vi mennesker i samspill med andre mennesker som bestemmer normene i samfunnet? Tenk så fint det hadde vært om det ble sosialt akseptert å synge, selv om man ikke synger så fint at man har mulighet til å vinne "Idol" eller "X-faktor"! Vi er alle musikalske mennesker og de aller fleste av oss er glad i musikk og liker å synge.

Jeg kjenner ingen mennesker som aldri hører på musikk, og jeg vet ikke om mange som aldri synger. Uheldigvis er det mange jeg kjenner som bare synger hjemme i dusjen, eller når det spilles så høy musikk at ingen kan høre dem! Jeg har vært en av dem. Nå bryr jeg meg mindre, men jeg bryr meg forstatt litt om hva andre sier, og er fortsatt litt redd for at andre skal synes jeg synger stygt.

Hva om alle kunne fått synge med den stemmen de har, da hadde jo ikke folk vært redde for å synge, eller? Jeg mener, de aller færreste av oss kan vinne disse talentshowene og sang-konkurransene på TV. Skal disse programmene med steinkalde dommere bestemme hvem i dette landet som skal få lov til å synge og hvem som "aldri bør synge igjen"? Og ja, jeg har hørt deltakere fått slike kommentarer.