mandag 28. mars 2016

”Canto ergo sumus”

Jeg synger – altså er vi. 
Dette er en tekst jeg skrev som en del av en repertoarperm i musikk. 
Det er en kort tekst om det å synge sammen, bli sunget for, musikk og følelser.

Vi synger for barna allerede før de er født. Mange foreldre synger for barnet i magen og de aller fleste synger eller nynner for nyfødte barn. Barna får altså et tidlig møte med musikken.
Når man snakker med de aller minste, legger vi ofte om måten vi snakker på, nesten som vi synger det vi skal si. Vi snakker babyspråk som er tilgitt en rytme eller en melodi. Vi nynner melodier for dem om vi ikke kan sanger å synge, eller ikke kommer på sanger i øyeblikket. 
Vi vugger dem og nynner for dem eller synger til dem om de er urolige. Noen spedbarn har en bestemt rytme som roer dem ned. Min mor har fortalt at det eneste som kunne roe meg ned da jeg var baby, var å ligge på pappas brystkasse og kjenne hjernerytmen hans. Det var en trygg rytme, for meg virket pappa alltid rolig.
Barna synger og nynner før de kan snakke, du snakket til oss, og til hverandre med melodi og lydord. Vi skjønner ikke hva de sier, men det er en viktig kommunikasjon for dem. De synger sanger som ikke gir mening for oss, de gjentar sangene vi synger for dem, eller deler av sangene.
Slenger med et bilde hvor jeg prøver å lære gitar. 
Morten Sæther skriver at ”Barnet som ligger i mors mage påvirkes allerede av sine omgivelser gjennom bevegelser, hjertepuls og lyd samt fornemmelse av mors stemme og åndedrett” (s.76). Altså bør vi synge for barnet i magen! Det oppfatter sangen og pulsen og rytmen i den. 

Å synge sammen med barna, eller at barna synger sammen, skaper glede og felleskap. 
En flirekonsert rundt matbordet på en småbarnsavdeling kan ha stor innvirkning på barna, det bygger den sosiale kompetansen og lar alle være med i en kommunikasjon, selv om barna enda ikke har verbalt språk.



Sitatet er hentet fra: 
Sæther, M. & Aalberg, E. A. (2012). Barnet og Musikken: Innføring i musikkpedagogikk for barnehagelærerstudenter. Oslo: Universitetsforlaget

3 kommentarer: