En studieuke i Belgia

I mars var jeg med på noe som heter Internasjonal uke, da fikk jeg mulighet til å reise til Belgia og ha en uke på et universitet der, isteden for her hjemme i Stavanger. Jeg søkte på dette før jul og fikk raskt tilbakemelding om at jeg fikk reise. Jeg valgte Mechelen i Belgia av to grunner. Den ene var at jeg hadde lyst til å reise til Belgia, et nytt land jeg aldri hadde vært i før og den andre grunnen var at jeg var veldig interessert i temaet for denne uken, nemlig "Drama in education". Jeg skulle reise alene og jeg skulle bo hos en student, i bytte mot at jeg har en student boende hos meg under samme opplegg i Stavanger i april!

Flyturer er mest behagelig med en
god bok og en kopp te. 

Det er søndag morgen og jeg er på vei til Sola flyplass. Jeg skal fly til Oslo, og så videre til Brussel. Jeg har fått beskjed at jeg blir hentet på flyplassen i Brussel, men jeg vet ikke helt hva som venter meg. Jeg vet at jeg skal bo hos Stefanie, hun bor et stykke fra universitetet som heter Thomas More.
Reisen går bra og ved ankomsthallen står Stefanie og familien hennes med en lapp med navnet mitt på. Perfekt!




Vi kjører fra flyplassen. Den er noe større enn her hjemme. I bilen er det en god blanding av engelsk og nederlandsk, jeg prøver å følge med slik at jeg får med meg det som blir sakt på engelsk. Vi kommer frem til et stort murhus med hage og med god avstand til naboer. Det nærmer seg kveld og jeg er trøtt etter mange timer med reising. Vi spiser litt og ser på timeplanen for uken. Vi begynner ikke før halv 10, men det er langt å reise og Stefanie skal være med å gjøre klart før timen begynner. Vi må stå opp halv 7, samme som normalt.

Det snør lett i Mechelen og jeg er klar for første dag.
Foto: Stefanie Verbist

Det er mandag morgen og vi tar bussen til Herentals, hvor toget går ifra. Vi tar toget til Mechelen og
går herifra til Thomas More. Det er ca 10 minutter å gå og det snør så vidt. Jeg hadde ikke forventet snø i Belgia, men det er plussgrader og snøen legger seg ikke.
Vi starter med noen bli-kjent-aktiviteter. Prøver å lære navn, alder og hvor de kommer fra. Vanskelig!
Etter dette får vi omvisning på universitetet, det er flere campuser og vi skal selvsagt se alle! Den viktigste er jo likevell den vi allerede er på, her hadde de all lærerutdanning.
Lunsj er Flemish Fries, skolen spanderer.

Etter lunsj har vi vår første drama time, "Instant theatre". Mye kjent fra dramatimene i Stavanger og noe nytt.
Dag 1 avsluttes med "International reception" med snacks og snop fra de ulike landene. Vi er ferdige rundt 17 og tar toget hjem. Lang dag!

Tirsdag tar vi toetasjes tok! Kult!

Dag 2 er ´all about the drama´, vi har "Story telling" og "Impro".
Vi har drama fra kl 9 til kl 16! En time lunsjpause midt på dagen og ellers er vi i full sving med formidling av bildebøker - uten tekst, levendegjøre dukker og improvisere så godt vi kan! En lærerik og krevende dag!

"Stories and masks" - onsdag
Foto: Stefanie Verbist 

Onsdag er kommet og det er dag 3, siste dag med drama-timer. I dag er det "Stories and masks"! Dette har jeg ikke vært borti før! Vi begynner med nøytrale masker. Vi har på oss maskene, vi skal være maskene og maskene er nøytrale! Høres ikke så vanskelig ut, men det er det. Etter arbeid med de nøytrale maskene, går vi over til halve masker. Disse maskene har en personlighet, de kan snakke eller lage lyder. Så hvordan tolker du masken? Vi arbeider ut en historie med maskene. Maskene skal alltid være vendt mot publikum og dette er en utfordring.
Vi går over til "survival dutch" og alle som snakker nederlandsk går. Dermed er vi ikke så mange igjen. Om ikke annet, så lærer jeg at nederlandsk er et vanskelig språk! 'Ik spreek een klein beetje Nederlands' Nee!
Etter lunsj leker vi en lek i byen Mechelen. Vi får et kart og noen poster vi skal finne. Helt greit, kart kan jeg lese.

Klar for "Mechelen Discovered"  

Torsdag besøkte vi
Sint-Jan Berchmanscollege 

Så er det torsdag. Uken nærmer seg ferdig og vi skal til Antwerpen på skolebesøk! Vi har blitt delt i grupper og skal inn i en klasse og bruke det vi har lært denne uken. Jeg skal i en barnehagegruppe sammen med Lydie som snakker nederlandsk og Evelyn som er spansk. Vi har planlagt aktivitetene, men er spente på om vi får det til. Lydie må ta seg av snakkingen. Først får vi litt omvisning på skolen, før vi blir vist til klassene vi skal være i. Vi har en halvtime vi skal fylle med aktiviteter.
Vi presenterer oss for barna. 'Ik been Andrea'.
Vi starer med danseleken. Det går knirkefritt. Vi går over til noe litt vanskeligere. Speiling. En skal være speil til den andre. Vi går videre og før vi vet ordet av det, har det gått en halvtime! Vi får klemmer, tar noen bilder og må gå. En kjekk barnegruppe!
Resten av dagen kan vi bruke i Antwerpen. Denne dagen kommer jeg til å huske lenge.

Baksiden av avisen med mange fine hilsninger. 

Siste dag har kommet og vi starter med å presentere vårt skolesystem til en gruppe. Vi er 5 stykker og tider går litt i fra oss. Vi skal nemlig lage det perfekte skolesystemet ved å sette sammen momenter fra de ulike landene. Her gjelder det å tenke fort, dette skal vi forsvare etterpå!
Etter lunsj får vi utdelt en avis med artikler fra de ulike aktivitetene gjennom uken. På baksiden er det et tomt område hvor vi skriver hilsninger til hverandre. Vi ser også en film laget med filmklipp og bilder fra uken.

Så er det slutt. En uke som har vært enormt innholdsrik! 

Jeg har fått bli kjent med mange flotte mennesker, som jeg vil holde kontakt med!

Så mange erfaringer. Inntrykk. Opplevelser. Vennskap.

En reise og opplevelse jeg lett hadde valgt på nytt om jeg kunne. 

Tusen takk for at du tok deg tid til å lese, 

legg gjerne igjen en kommentar. 

”Canto ergo sumus”

Jeg synger – altså er vi. 

Dette er en tekst jeg skrev som en del av en repertoarperm i musikk. 

Det er en kort tekst om det å synge sammen, bli sunget for, musikk og følelser.

Vi synger for barna allerede før de er født. Mange foreldre synger for barnet i magen og de aller fleste synger eller nynner for nyfødte barn. Barna får altså et tidlig møte med musikken.

Når man snakker med de aller minste, legger vi ofte om måten vi snakker på, nesten som vi synger det vi skal si. Vi snakker babyspråk som er tilgitt en rytme eller en melodi. Vi nynner melodier for dem om vi ikke kan sanger å synge, eller ikke kommer på sanger i øyeblikket. 

Vi vugger dem og nynner for dem eller synger til dem om de er urolige. Noen spedbarn har en bestemt rytme som roer dem ned. Min mor har fortalt at det eneste som kunne roe meg ned da jeg var baby, var å ligge på pappas brystkasse og kjenne hjernerytmen hans. Det var en trygg rytme, for meg virket pappa alltid rolig.

Barna synger og nynner før de kan snakke, du snakket til oss, og til hverandre med melodi og lydord. Vi skjønner ikke hva de sier, men det er en viktig kommunikasjon for dem. De synger sanger som ikke gir mening for oss, de gjentar sangene vi synger for dem, eller deler av sangene.

Slenger med et bilde hvor jeg prøver å lære gitar. 

Morten Sæther skriver at ”Barnet som ligger i mors mage påvirkes allerede av sine omgivelser gjennom bevegelser, hjertepuls og lyd samt fornemmelse av mors stemme og åndedrett” (s.76). Altså bør vi synge for barnet i magen! Det oppfatter sangen og pulsen og rytmen i den. 

Å synge sammen med barna, eller at barna synger sammen, skaper glede og felleskap. 

En flirekonsert rundt matbordet på en småbarnsavdeling kan ha stor innvirkning på barna, det bygger den sosiale kompetansen og lar alle være med i en kommunikasjon, selv om barna enda ikke har verbalt språk.

Sitatet er hentet fra: 

Sæther, M. & Aalberg, E. A. (2012). Barnet og Musikken: Innføring i musikkpedagogikk for barnehagelærerstudenter. Oslo: Universitetsforlaget